Tverrfaglige temaer

 

Folkehelse og livsmeistring

 

I hovslagarfaget handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om å samarbeide med andre aktørar kring hesten. Det handlar òg om å yte kundeservice og å handtere relasjonar mellom menneske og mellom menneske og dyr. Det handlar vidare om korleis faget kan bidra til folkehelse gjennom å vere ein del av ein tenesteytande bransje i ein marknad for næring, sport og fritid

​

 

Grunnleggjande ferdigheiter

 

Munnlege ferdigheiter

 

Munnlege ferdigheiter i hovslagarfaget inneber å tileigne seg kunnskapar ved å lytte til andre og diskutere fagleg innhald knytt til observasjonar og erfaringar. Det inneber å samarbeide med hestehaldarar og å hente inn relevant informasjon før verking og skoing. Vidare inneber det å bruke fagspråk i samarbeid med kollegaer, veterinærar og andre yrkesgrupper, å tilpasse kommunikasjonen til mottakar og formål, å grunngi val fagleg og å diskutere forslag og løysingar. Refleksjon over eige arbeid og presentasjon av arbeidet for ulike målgrupper inngår òg.

 

Å kunne skrive

 

Å kunne skrive i hovslagarfaget inneber å rapportere og dokumentere verking og skoing og å føre journal og oversikt over planlagt og utført arbeid. Det inneber å utforske og reflektere over faglege emne og problemstillingar og å bruke kjelder på ein kritisk måte som lar seg etterprøve. Det inneber òg å lage arbeidsteikningar og arbeidsinstruksar og å kommunisere skriftleg med andre.

 

Å kunne lese

 

Å kunne lese i hovslagarfaget inneber å reflektere over og vurdere ulike fagtekstar, og å tolke og vurdere journalar, bilete og annan informasjon i samband med diagnostisering. Vidare inneber det å følgje arbeidsteikningar og arbeidsinstruksar, å finne fram til og forstå gjeldande lovverk, og å følgje med i debattar om næringa og næringsinteresser. 

 

Å kunne rekne

 

Å kunne rekne i hovslagarfaget inneber å forstå fysiske lover og biomekanikk i samband med verking og skoing. Det inneber å berekne materiale til skoing og å forstå kva eigenskapar og effekt verkinga, beslaget og ulike materiale har. Vidare inneber det å velje framgangsmåtar og å stille inn og tilpasse verktøy og utstyr. Dessutan inneber det å kunne setje opp, bruke og behandle tal og utrekningar i drifts- og økonomistyring, ulike tabellar, diagram og enkel statistikk.

 

Digitale ferdigheiter

 

Digitale ferdigheiter i hovslagarfaget inneber å bruke digitale ressursar til verking og skoing og i dagleg drift. Vidare inneber det å bruke digitale ressursar i kommunikasjon med kundar og andre, og å bruke system for drifts- og økonomistyring og kundeoppfølging. Det inneber òg å bruke digitale ressursar til å søkje etter og innhente informasjon og å utvikle etisk medvit og vise digital dømmekraft.

 

Kompetansemål

 

Etter Vg3

 

Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne:

 

• Planleggje, vurdere, gjennomføre og dokumentere verking og skoing av hest

• Arbeide i tråd med gjeldande regelverk for dyrevelferd og verke og sko hest på ein slik måte at det fremjar velferd, helse og prestasjonar

• Kjenne att og beskrive språket, åtferda og normaltilstandane til hesten, og handtere hest på ein trygg og etisk forsvarleg måte

• Vurdere anatomien og eksteriøret til hesten med vekt på dei nedre ekstremitetane, og gjere greie for oppbygginga av beinet og hoven med ytre og indre strukturar

• Vurdere og korrigere beinstilling på føl og unghestar

• Beskrive gangartane og vurdere bevegelsesmønsteret til hesten, og vurdere korleis verkinga og beslaget påverkar dette

• Velje, tilpasse og halde ved like verktøy og utstyr til arbeidet som skal utførast

• Velje materiale og dimensjonar på beslag etter korleis hesten blir brukt, og kva behov han har, og sko med eigna bruks- eller sjukebeslag

• Verke for berrfot og beslag og grunngi val for tilskjering

• Tilverke beslag etter mål og arbeidsteikning

• Vurdere effektar og bieffektar av beslag og ulike modifikasjonar på desse, og modifisere beslaget slik hesten treng

• Sveise for relevant hovslagararbeid

• Vurdere korleis ytre faktorar og levemiljøet til hesten påverkar hoven, hovhelsa og behova til hesten, og ta omsyn til dette i verking og skoing

• Gjere greie for eigenskapane til ulike produkt og materiale som blir nytta i skoing og verking, og bruke desse etter behov

• Utføre teknikkar for reparasjon og oppbygging av hovar, og leggje hovbandasje

• Identifisere og førebyggje smerte, skadar og sjukdommar, og tilvise vidare når tilstanden krev ekstern kompetanse og behandling

• Samarbeide med veterinær i førebygging og behandling av skadar og sjukdommar

• Samarbeide med og rettleie hestehaldaren og anna hestepersonell om skoing og hovpleie

• Bruke fagspråk som er tilpassa mottakaren i samarbeid og kommunikasjon med veterinær, anna hestepersonell og hestehaldaren

• Vurdere smittefare og setje inn smitteverntiltak

• Vurdere risiko i hovslagarabeid og gjennomføre tiltak for å redusere risikoen

• Utføre arbeidsoppgåver på ein ergonomisk rett måte, gjere greie for vanlege belastningsskadar og setje i verk tiltak for å unngå desse

• Utforske dei kulturhistoriske tradisjonane i hovslagarfaget, og reflektere over kva krav og forventningar som blir stilte til ein profesjonell yrkesutøvar

• Identifisere faktorar som påverkar arbeidsmiljø, økonomi og kvalitet, setje i verk forbetringstiltak og gjere greie for drift av næringsverksemd

• Arbeide etter regelverk og avtalar som regulerer arbeidsforholdet i faget, og gjere greie for pliktene og rettane til arbeidsgivaren og arbeidstakaren

 

Undervegsvurdering

​

Undervegsvurderinga skal bidra til å fremje læring og til å utvikle kompetanse. Lærlingane viser og utviklar kompetanse i hovslagarfaget når dei bruker kunnskapar, ferdigheiter og kritisk tenking til å løyse arbeidsoppgåver i faget.

Instruktøren skal leggje til rette for lærlingmedverknad og stimulere til lærelyst gjennom varierte arbeidsoppgåver. Instruktøren skal vere i dialog med lærlingane om utviklinga deira i hovslagarfaget. Lærlingane skal få høve til å uttrykkje kva dei opplever at dei meistrar, og reflektere over eiga fagleg utvikling. Instruktøren skal gi rettleiing om vidare læring og tilpasse opplæringa slik at lærlingane kan bruke rettleiinga for å utvikle kompetansen sin i faget.

​

Sluttvurdering

​

Før fagprøva må alle ha bestått ein skriftleg eksamen laga ut frå læreplanen i faget. Eksamen blir utarbeidd sentralt og sensurert lokalt. Eksamen skal ikkje ha førebuingsdel.

Opplæringa i hovslagarfaget skal avsluttast med ei fagprøve. Alle skal opp til fagprøva, som skal gjennomførast over to vyrkedagar.