top of page

Historien om Klones

Klones 1896

Klones Gård er nevnt i skriftlige kilder helt tilbake til 1500-tallet, og er nok enda eldre enn det. Gården het opprinnelig Klones, men etterhvert ble det flere danske varianter: Klungnes, Klungernes, Klungranes og Klognæs, før det gikk tilbake til Klones.

Første kjente eier av Klones het Ivar Klones, født på 1700-tallet. Det ble sagt at han tok livet av kona si, og ble til slutt dømt som fredløs. Klones og alt annet han eide ble solgt for å gjøre opp for ugjerningene hans.

Datteren til Ivar og mannen hennes greide seinere å få tak i Klones, og den ble værende i familien en stund.

 

21 og 22 juli 1789 ble Klones rammet av storflom, "Storofsen" hvor ca halvparten av verdiene på gården ble ødelagt. Det ble en vanskelig tid framover, men de fikk bygd opp det meste etterhvert.

I 1859 begynte en ny storhetstid på Klones. To unge, velstående engelskmenn, Eardley John Blackwell og Theodore Rathbone, kom for å "oppdage" Jotunheimen rundt 1850. I 1851 kom de til Norge for første gang. De likte seg godt, og kom igjen år etter år. De holdt helst til ved Gjende, og ble godt kjent med jegeren Jo Gjende. De kom godt overens, og bodde stort sett i bua til Jo, kalt Gjendebua.

Blackwell giftet seg etterhvert med Mari Svee. De fikk barna Emma og Kari. Siste eier av Klones, Svein Klones, døde i april 1859, og en måned etterpå kjøpte Blackwell Klones gård på auksjon for 5500 riksdaler. Når nyfamilien flyttet inn, ble det liv på gården. Det kom arbeidsfolk i hopetall, og gjester kom og gikk hele tiden. Blackwell var en festkar, og folk var ofte samlet til lek og dans i Sveinstugu på gården.

Etter 1859 startet  storutbyggingen på Klones, som ingen i Vågå hadde sett maken til. Sommeren 1860 drev 10 karer med jorddyrking, som de fikk betalt 96 daler for. 200 daler ble det betalt for tømmerhogst og kjøring. Det ble kjøpt hester for 400 daler, sauer for 55, kyr for 400 og griser for 60 daler. Bygningstømmer ble kjøpt for 300 daler. Det ble også kjøpt inn ei engelsk seng for 100 daler, og et armbånd for 400 daler.

Jo Gjende m/jaktfølge. Gjendebua og Klonesbuene sees i bakgrunnen.

I 1862 ble det satt opp ny stall og nytt fjøs på gården, og i 1864 ble det bygd en stor fin låve. Den var i så god stand at den ble gjort om til gutteinternat 50 år seinere. Ny stue og nytt fjøs stod ferdig på setra i 1866.

Blackwell døde i 1866, men pengestrømmen fra England fortsatte. Den staselige hovedbygningen, reist i engelsk herregårdsstil, ble påbegynt i 1867, og stod ferdig med påbygg i 1873.

Mari Blackwell f. Svee

Eardley John Blackwell

Marit Fabritius f. Blacwell

Jonathan Julius Års Fabritius

Interiøret i hovedbygningen

I 1895 overtok Kari f. Blackwell og mannen Jonathan Julius Års Fabritius Klones Gård. Gården fortsatte å være et kultursentrum, som den hadde vært fra 1860. Kari gikk bort på slutten av 1890-tallet. Fabritius giftet seg på nytt med frøken Jensen fra Christiania. Etter dette gikk det nedover med Klones, og mye av antikvitetene og maleriene ble solgt på auksjon i Oslo i 1911. 

Fabritius døde i 1916, og da forsvant også siste rest av verdiene på Klones. Blant annet ble alle de malte dørfyllingene i hovedhuset saget ut og delt i to, slik at det ble to malerier. Alt som kunne selges havnet på auksjon, og tilslutt kom Klones under hammeren. En skipsreder Fearnley fra Oslo fikk tilslaget, men Vågå kommunestyre brukte forkjøpsretten sin, og lot ikke gården slippe unna. Dermed var gården redda. Frøken Jensen flyttet tilbake til byen, og folk i Vågå satt ikke igjen med gode minner om henne.

Avviklingen av gården skjedde midt under første verdenskrig, og provianteringsrådet fikk ta over hovedbygningen. Det ble nå et handelssenter. Det er blitt fortalt at de kjørte ut og inn i salene, med skarpskodde hester satt for sleder og vogner, med jernbelagte hjul. Ingen tenkte nå på hvor storslått hovedhuset hadde vært en gang i tiden. Men gårdslivet på Klones fortsatte, det var dyr i fjøs og stall, og avlingen kom i hus som alltid.

I 1919 flyttet Nordre Gudbrandsdalens Landbruks- og Husmorskole

inn på gården.

Skolestarten i 1939 var preget av at krigen hadde brutt ut i Europa 1 september. Ingen visste hva som var i vente, og det var lav stemning hos folk. 9 april kom krigen til Norge, og elevene ble sendt hjem. De fikk ikke komme tilbake for å ta eksamen, men

fikk et avgangsvitnemål. Klones ble gjort om til sykehus på kort tid. Hvor lenge det var sykehus vet en ikke, men det tok ikke lang tid før det i stedet var tysk militærforlegning på gården.

I mai begynte skolen som normalt igjen, og elevene delte internatet med tyske soldater. Det var gårdsdrift og skole på gåden gjennom hele krigen.

Tyske soldater på Kones

I 2009 ble skolen nedlagt, og da hadde det vært landbruk og skoledrift der sammenhengende i 90 år. Vågå kommune eide Klones på den tiden, og selv om skolen var nedlagt, ble gården drevet. I 2013 ble gården solgt til Arvid Mæland, som igjen solgte den til Lykstad og Owren landbruk AS i 2016.

Klones gård i dag

bottom of page